Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 124

3.3 Fullmakt

  1. Hva er en fullmakt?

    En fullmakt er en persons evne til å inngå en avtale på vegne av en annen. Avtalelovens hovedregel om fullmakt står i § 10(1).

    Av andre regler om representasjonsevne i avtaleforhold, nevnes vergemålsloven, jf. lovens § 32. Vergemålsloven har regler om vergens evne til å foreta rettslige handlinger på vegne av den mindreårige eller en umyndiggjort person som han eller hun er verge for. Det vises også til ekteskapsloven § 41 som gir ektefellene en gjensidig evne til å inngå visse avtaler på den andres vegne. Denne regelen skiller seg fra avtalelovens regler ved at begge ektefellene blir bundet til avtalen, det vil si både den som representerer og den som blir representert. I avtalelovens system blir ikke fullmektigen bundet. Det er bare den som blir representert, som blir part i avtalen.

  2. Hva er en selvstendig fullmakt?

    En selvstendig fullmakt er en fullmakt som også er synlig for andre enn fullmaktsgiveren og fullmektigen. Stillings- og frasagnsfullmakter hører til kategorien selvstendige fullmakter.

  3. Hva er en uselvstendig fullmakt?

    En uselvstendig fullmakt er en fullmakt som ikke er synlig for andre enn fullmaktsgiveren og full-mektigen. En slik fullmakt kommer bare til uttrykk ved at fullmektigen sier at hun har fullmakt og medkontrahenten har bare fullmektigens ord å holde seg til. Oppdragsfullmakter hører til kategorien uselvstendige fullmakter.

  4. Hva er en stillingsfullmakt?

    En stillingsfullmakt er den evnen en person har gjennom sin stilling (jobb) til å inngå avtaler på vegne av sin arbeidsgiver.

    Avtaleloven § 10(2) formulerer vilkåret for stillingsfullmakt slik: «Indtar nogen ifølge avtale med en anden en stilling …». Å innta en stilling betyr som hovedregel at det blir etablert et arbeids-forhold der fullmektigen blir tilsatt i en stilling hos en arbeidsgiver. Fullmektigen blir for eksempel tilsatt som ekspeditør i en forretning. Andre eksempler kan være en banktjenestemann i en stilling der han eller hun innvilger lån eller en kelner som gir prisavslag fordi biffen var seig.

    At noen har inntatt en stilling betyr nødvendigvis ikke tilsetting i et arbeidsforhold. Det kan også være en advokat som har gjort en avtale om å representere en bedrift eller en privatperson i juridiske spørsmål som kan dukke opp. Advokaten blir ikke tilsatt for et bestemt oppdrag, men knyttes til fullmaktsgiveren gjennom en generell representasjonsavtale. Et selskap, for eksempel et aksjeselskap, kan også ha stillingsfullmakt. Et eksempel kan være et firma som driver med byggeadministrasjon på vegne av en byggherre. Et slikt firma har stillingsfullmakt til innkjøp, og til å gjøre avtaler med nødvendige underleverandører av varer eller tjenester til byggeprosjektet.

    Fullmaktens grenser blir etter § 10(2) bestemt av lov og sedvane. Det gjøres rede for mer om dette i svaret på spørsmål 6.

  5. Hvordan opprettes en stillingsfullmakt?

    En stillingsfullmakt opprettes ved å avtale at fullmektigen skal ha en stilling for arbeidsgiveren. Dette skjer som regel med en arbeidsavtale i henhold til arbeidsmiljølovens regler om inngåelse av arbeidsforhold, se arbeidsmiljøloven kapittel 14. Opprettelsen kan også skje ved en representasjonsavtale med en person eller et selskap.

  6. Hvordan avgjøres grensen for en stillingsfullmakt?

    Grensene for en stillingsfullmakt blir bestemt av lov eller sedvane, jf. avtaleloven § 10(2).

    Sedvanebestemt fullmakt forutsetter at det finnes en praksis for stillingen. Denne praksisen må være av et visst omfang og ha en viss varighet, og den må være kjent for folk flest. Stillings-fullmakt passer derfor best på stillinger der det rutinemessig blir inngått mange avtaler. Eksempler er ekspeditører i forretninger, ansatte drosjesjåfører, bussjåfører, kelnere, innkjøpssjefer osv. Sedvanefullmaktens grenser blir da bestemt av hvordan folk flest oppfatter hva som er vanlig avtaleinngåelse for den stillingen det gjelder. En ekspeditør har etter sedvane rett til å selge varer og motta betaling, men kan ikke selge inventaret eller kjøpe inn varer. En kelner kan gi avslag på prisen hvis vinen ikke smakte til forventningene. Fullmaktsgiveren blir bundet til avtaler som for en utenforstående synes å ligge innenfor det som er vanlig for stillingen.

    Lovbestemt fullmakt foreligger når fullmaktens grense beror på tolking av en bestemmelse i lov. Det mest kjente eksempelet er antakelig daglig leders fullmakt i et aksjeselskap. Han eller hun har etter aksjeselskapsloven § 6-32 fullmakt til å representere selskapet i spørsmål som angår den daglige driften. Daglig drift omfatter avtaler om tilsettinger, innkjøp av råvarer, kjøp og leie av lokaler der virksomheten skal drives, kjøp og salg av maskiner, utstyr og transportmidler og avtaler i forbindelse med plassering av bedriftens likvide midler. Et annet eksempel på lovbestemt fullmakt er skipsførerens fullmakt til å inngå avtaler som gjelder bevaring av skipet eller utføring av reisen (sjøloven § 137).

  7. Hvordan opphører en stillingsfullmakt?

    En stillingsfullmakt opphører ved å fjerne fullmektigen fra stillingen, jf. avtaleloven § 15.

  8. Hva er en frasagnsfullmakt?

    En frasagnsfullmakt er en fullmakt der fullmaktsgiveren orienterer en tredjeperson om fullmakten.

  9. Nevn noen former for frasagnsfullmakter.

    En frasagnsfullmakt kan oppstå gjennom

    • en særskilt erklæring fra fullmaktsgiver til tredjeperson, (§ 13), for eksempel i brev, e-post eller telefon.
    • en annonse i avisene (§ 14).
    • et fullmaktsdokument gitt fra fullmaktsgiver til fullmektigen som kan bli vist fram til tredjeperson, (§ 16).
  10. Hvor går grensen for en frasagnsfullmakt?

    Grensen for en frasagnsfullmakt vil avhenge av en fortolkning av hva som er sagt og skrevet i erklæringen. Man ser på hvordan fullmakten er synliggjort overfor tredjemann, og hva fullmektigen fremstår som berettiget til å gjøre overfor tredjepersonen. Her gjelder vanlige prinsipper om tolking og utfylling av avtaler, der man tar hensyn til hva som er vanlig innenfor de ulike bransjer, og vurderer hvilke rimelige berettigede forventninger tredjepersonen må antas å ha fått gjennom meddelelsen av fullmakten. Dette er behandlet i læreboka på sidene 149–150.

  11. Hvordan opphører en frasagnsfullmakt?

    En frasagnsfullmakt opphører slik den er gitt, se avtaleloven § 12, § 13, § 14 og § 16.

  12. Hva er en oppdragsfullmakt?

    En oppdragsfullmakt er en fullmakt som bare fullmaktsgiveren og fullmektigen vet om. Slike fullmakter bygger på en erklæring fra fullmaktsgiveren til fullmektigen. Motparten har i slike tilfeller ingen ytre bevis på at fullmektigen har fullmakt. Tredjemann må bare stole på at fullmektigen har den fullmakten han sier å ha. En slik fullmakt er som regel muntlig og blir av den grunn ofte kalt muntlig fullmakt.

  13. Hvordan blir en oppdragsfullmakt opprettet?

    En oppdragsfullmakt blir opprettet gjennom en intern avtale mellom fullmaktsgiveren og fullmektigen. A gir B fullmakt til å handle på hans vegne, men gir ham ingen dokumenter eller andre bevis som B kan bruke til å dokumentere sin fullmakt. Fullmakten er bare, slik det heter i § 18, meddelt gjennom en erklæring fra fullmaktsgiveren til fullmektigen.

  14. Hvordan avgjøres grensen for en oppdragsfullmakt?

    Grensen for en oppdragsfullmakt avgjøres ved å tolke hva fullmaktsgiveren sa til fullmektigen.

  15. Hvordan opphører en oppdragsfullmakt?

    En oppdragsfullmakt opphører på den samme måten som fullmakten ble opprettet, gjennom en ny erklæring til fullmektigen, se avtaleloven § 18.

  16. Hva menes med en toleransefullmakt?

    Toleransefullmakt er et begrep som brukes om visse former for ulovfestet representasjonsevne. Et annet begrep som ofte brukes, er kombinasjonsfullmakt. Det er ingen klar grense mellom begrepene. Begge blir brukt når det er snakk om ulovfestet representasjonsevne.

    Avtaleloven § 10(2) setter som vilkår for stillingsfullmakt, at det foreligger en lovbestemt eller sedvanebestemt praksis for at den som har stillingen kan inngå avtaler med bindende virkning for sin arbeidsgiver. Avtalelovens regler om stillingsfullmakt er ikke uttømmende. Selv om det ikke er etablert en allment kjent sedvane for representasjonsevne knyttet til en stilling, kan arbeidsgiveren likevel bli bundet etter ulovfestede regler. Slik evne til å binde arbeidsgiveren blir kalt toleransefullmakt eller kombinasjonsfullmakt.

    Det sentrale vilkåret for ulovfestet representasjonsevne er at arbeidsgiveren ved aktiv atferd eller passivitet, har gitt tredjemann grunn til å tro at vedkommende person i stillingen kan representere arbeidsgiveren og inngå avtaler på hans vegne.

    Eksempelvis kan stillingsinnehaveren flere ganger ha inngått bestemte avtaler på arbeidsgiverens vegne uten at denne har protestert. I slike tilfeller kan det være etablert en viss intern praksis uten at dette kan sies å være sedvanebestemt praksis i lovens forstand. En ekspeditør som av og til gjør innkjøp, kan være et eksempel på toleransefullmakt. Ved å ha godtatt at ekspeditøren av og til inngår innkjøpsavtaler, kan arbeidsgiveren ha gitt underleverandørene grunn til å tro at ekspeditøren har fullmakt til å kjøpe inn varer for videresalg. På tilsvarende måte kan en vaktmester ha toleransefullmakt til å kjøpe inn nye pulter til klasserommene hvis han eller hun har gjort dette noen ganger før uten at rektor har protestert.

    Jo høyere i organisasjonen en person er tilsatt, desto mindre skal til for å gi tredjemann grunn til å tro at vedkommende kan inngå avtaler på bedriftens vegne. En assisterende rektor, avdelingsleder, produksjonssjef osv. kan lettere ha ulovfestet fullmakt enn mer underordnet personell, som lærere, vaktmester og renholdspersonell.

    I RT-2011-410 om Optimogården kom Høyesterett til at en avdelingsleder for en filial av et revisorfirma ikke hadde stillingsfullmakt til å inngå langsiktig husleiekontrakter på selskapet vegne. Etter en samlet vurdering kom retten likevel til at både hovedkontoret og filialsjefen hadde opptrådt på en måte som ga utleieren grunn til å tro at revisorfirmaet hadde bundet seg. Arbeidsgiveren ble bundet. Høyesterett kalte fullmakten for kombinasjonsfullmakt. Et kort sammendrag av dommen står på side 124 i læreboka.

    En toleransefullmakt kan kjennetegnes ved at fullmaktsgiveren har forholdt seg passiv ved fullmektigens handling, og således antas å ha tolerert handlingene fra fullmektigen i tredjemanns øyne.

    En kombinasjonsfullmakt preges av ulike omstendigheter i samvirke, for eksempel en kombinasjon av stillings- og frasagnsfullmakt.